Møte om verneområdene i Sør-Rogaland 23. august 2022

Jærsoppen sine medlemmer sanker sopp, planter og tang og tare. Det er viktig at dette gjøres på en bærekraftig måte, derfor inviterte vi Synnøve Elise Thorvaldsen til å holde foredrag for oss. Vi fikk et interessant foredrag om hvorfor vi har verneområder og hvor de finnes. Hun viste også hvordan vi kan finne informasjon om verneområdene på internett. Her kommer en video som viser hvordan du går fram for å finne informasjon om verneområder og en oppsummering av foredraget:

Notater fra Statsforvalterens foredrag for Jærsoppen (06.02.2022)
Sanking i verneområder og sårbar natur.

Intro:
Synnøve Elise Thorvaldsen fra miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Rogaland holdt foredrag for Jærsoppen om sanking i verneområder. Statsforvalteren i Rogaland tar vare på nasjonale natur, klima-og miljøverdier i fylket og har ansvar for verneområdene i Rogaland.

Mer statsfovalteren: https://www.statsforvalteren.no/nn/Rogaland/Miljo-og-klima/

Allemannsretten:
Ifølge friluftsloven kan alle ferdes i utmark hele året. Utmark er områder vi tenker på som natur, altså skog, fjell og kystområder. Områder som ikke er utmark kan være åker, beite, hage og gårdsplass, disse kalles for innmark. Man kan ferdes på innmark om vinteren eller også på sommeren dersom det går en opparbeidet sti gjennom området og gjerde eller skilting ikke tilsier ferdselsforbud. Skal du plukke med deg naturprodukter utover det allemhetens høstingsrett tillater, må du snakke med grunneier. Eksempler på dette er sanking på innmark, uttak av trær og sanking i store mengder til kommersiell bruk.

«Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» – §5 (Almenhetens høstingsrett)

For å kunne bruke høstingsretten er vi pliktet til å være hensynsfull og varsom. Norges sopp- og nyttevekstforbund har egne regler for bærekraftig sanking, men her kommer syv tips fra Statsforvalteren om hva man må tenke på når man er ute med kurven:

1) Sett ingen spor:
De som kommer etter deg skal ha samme naturopplevelse som deg og ikke bli forstyrret av områder som framstår som oversanket. Sank 10% fra hvert sted du setter deg på huk for å plukke så synes det mindre.

2) Ta med søppelet ditt hjem:
Dette gjelder særlig plastikk, men også dopapir og appelsinskall skal ikke kastes i naturen. Fruktskrell kan ta opptil to år råtne og ingen synes det er fint å se på tur, ta det med deg i en pose og kast det i søppeldunk ved turens slutt.

3) Gjøre deg kjent med verneregler:
Bruk temakart Rogaland til å få oversikt over lokale verneområder og hva vernereglene betyr for sanking. Temakart: https://temakart-rogaland.no/uteirogaland

4) La sårbare arter stå i fred:
En god sanker skal alltid kjenne artene de plukker. Bruk artsdatabanken (artsdatabanken.no) og artskartet (artskart.artsdatabanken.no) til å samle mer informasjon om trusselbilde og lokasjoner til de artene som sliter i naturen. Selv når et område bugner over av en truet art så skal de få stå i fred, det området kan godt være et av de siste stedene der arten trives i landet.

5) Ikke forstyrr folk, vilt og husdyr: Lukk grinder etter deg og respekter båndtvang. Hold grei avstand til hus og folk, og ikke spill høy musikk i nærheten av andre.

6) Vurder å la giftige arter stå:
Mange luker aktivt opp arter som er giftige for mennesker og dyr. Alle våre stedegne arter har en funksjon i økosystemet og giftige planter og sopp er gjerne mat for fugler og hjem for insekter. Med unntak av i landbruket er det mer effektivt å lære bort om faren enn det er å prøve å fjerne de fra naturen.

7) Forstå økosystemet du nytter deg av:
Til slutt bør alle lære mer om økologien til vekstene for å bedre forstå hvordan de lever og formerer seg. Sanker vi på måter som kan maksimere formeringen til veksten vil både vi og naturen få mer å nytte seg av. Noen eksempler er å riste litt på en sopp for å spre sporer før du legger den i kurven og plukker du kun et par blader per plante vil den kunne overleve til frøsetting.

Flere bærekraftige tips: (soppognyttevekster.no/nyttevekster/sanking/)

Verneområderegler:
Verneområder er satt av for å ivareta karakteristiske og særegne naturverdier i Norge. I disse områdene skal hensynet til naturen stå fremst noe som kan bety at vi må følge regler som ikke gjelder ellers i naturen. Gjør vi oss kjent med
vernereglene kan vi vite hvordan vi skal oppføre oss når vi ser et verneområdeskilt på tur.

1. Landskapsvern:
I landskapsvernområder skal hensynet til natur- og kulturlandskap ivaretas uten at det er til hinder for alminnelige bruksinteresser slik som sanking av vanlige planter. I et landskapsvernområde er det ikke lov å renske en hel lokasjon av en art. Det er forbudt å sette spor i landskapet slik at det skal stå igjen godt med nyttevekster etter deg. Arter sentrale for økosystemet slik som tang og tare eller rødlistete arter er ikke lov å sanke i et landskapsvernområde, de er sentrale for å ivareta naturen.

2. Naturreservat, nasjonalpark og plantefredningsområder:
I disse områdene er all vegetasjon og sopp, inkludert dødt materiale, fredet og kan ikke sankes. Unntaket er matsopp og bær til eget forbruk. Plukking av planter og sopp i forbindelse med artskartlegging her krever en egen tillatelse fra Statsforvalteren.

3. Fuglefredningsområder / Dyrefredningsområder
I fuglefredningsområder (noen ganger kalt dyrefredning eller biotopvern) er all vegetasjon fredet av hensyn til fuglers krav til mat og reirmateriale, dette gjelder også bær og matsopp. Flere fuglefredningsområder har også et delvis eller helårig ferdselsforbud slik at fuglene får ro til å hekke og hvile. I områder vi ikke kan ferdes kan vi i heller ikke sanke.

Figur 1: Ulike verneområder åpner for ulik
bruk av naturen. Merk at røde figurer kan
variere avhengig av området.

Spesielt om Jærstrendene Landskapsvernområde med fugle- og plantelivsfredninger:
Jærstrendene landskapsvernområde strekker seg 70 km fra Tungenes til Sirevåg og inkluderer også øyene langs kysten som Rott og Feistein. Jærkysten inneholder noen av Norges flotteste strandstrender, samtidig som vi finner masse spennende og sårbar natur. Deler av Jærstrendene er i tillegg fugle- og plantefredet og med geologiske naturminner.

Langs Jærstrendene er det er ikke lov å sanke tang og tare på land og i fjærebelte ut til et 5 meters dyp. Fugler søker mat også utenfor fuglefredningsområdene og er avhengige av gode tarebelter. Tang og tare er dessuten og en sentral del av og landskapsbildet og økosystemet som en helhet.

I forskriften for Jærstrendene er det nevnt 28 ulike plantearter som er fredet. Av de som kan sankes kan man notere seg strandkål, østersurt og berghøymole. Berghøymolen kan lett forveksles med andre høymoler. Fremmedarten rynkerose blir og kjemisk bekjempet ved Jærstrendene og vi ber alle som sanker nyper gjøre dette utenfor verneområdet. Husk også at fugle- og plantefredningsområdene langs Jærstrendene har ekstra strenge regler for sanking.

Kort og godt:
Les deg opp på truede arter og hold deg gjerne til de artene du er trygg på og vet er bærekraftig å sanke fra. Ved innsjøer med fuglefredning eller i jordbruksområder kan det være ferdselsrestriksjoner. Ellers er du fri til å sanke som allmenheten høstingsrett tilsier så langt du viser hensyn til naturen du går i. Ikke plukk planter i naturreservat eller tang og tare i Jærstreendene landskapsvernområde.